Stadig eldre, men like klok...?!

God jul ønskes alle....

...til og med den premiedusten som isted grettent dyttet meg (en kvinne i 7.de måned med bekkenløsning) bort fra sitteplassen min og snøftet høyt og surt: 'Her er det reservert for famiiiiiiiliiiiarrrrrrrr!!!!!' (Eller mest god jul til  barna hans: det er jo ikke deres feil at faren deres er en kronidiot...!)
Nøyde meg med å spørre om det ville tatt livet av ham å spørre i en bittelitte granne vennlig tone på julaften...! (Selv om jeg hadde forferdelig lyst til å ta meg på babymagen og med en krokodilletåre si at jeg dessverre ikke var i stand til å gå..!)
Også hun som avkrevde meg for 170 kroner fordi jeg hadde disponert 2 mindre kolli til mine 23 rådyre SAS-kilo istedenfor for ett større unner jeg en deilig ribbemiddag med slekt og venner, noen velmente pakker og en god porsjon juletv. (Det hadde ikke gjort noe om hun slo storetåa, forsåvidt, hardt, i sin ferd rundt granen...!)

Dere andre som forhåpentligvis hverken utsetter deres medborgere for denslags uoppdragen oppførsel eller gjør annet enn å knekke nøtter, se tegnefilmer, øse ribbe/kalkun eller dampe sauepinner på bursdagen til Jesus ønsker jeg iallefall en fantastisk og fredfull høytid!! Jeg håper alle er like heldige som meg som har mennesker jeg er glad i rundt meg og andre jeg er glad i å savne...!

Da jeg (og kona) ikke vant 100.000 i FLAX-kalenderen, så har jeg nok et par ønsker til Julenissen i år også:

1. En ganske tykk bok full av relativt mange penger!
2. Et diskret og lite privatfly (og kanskje også et ørlite flytog..!) slik at ublide møter med stampende surpomper kan unngås.
3. Mindre vaffelmønster på rumpa, og kanskje en ørliten løft av pannebrasken..!?
4. Et mindre løsnet bekken og et mer sammensnurpet spiserør...!
5. En palmehytte på Bora-Bora hadde heller ikke sittet feil, se hva du får til, Nissefar: jeg er da ikke kravstor...!

Ellers gjenstår det bare å anmode folket om å benke seg foran 3 nøtter, Disney's beste og komplott mot snurte grever og nyte noen fredfulle juledager...!

Med stor, julevennlig hilsen til alle der ute fra Kristine, snart forspist!

Det er noen dager forbi Lucia-dagen og julekvelden nærmer seg med stormskritt. Ute sner det, inne brenner lysene og skinner om kapp med juletreet, mens man tar med seg det som fortsatt er igjen av fysikk og viljestyrke etter julehandel og jobbstress, og drar på julebord. 

Som edru tilskuer dette året registrerer jeg at det er en og annen fallgruve å gå i, og kjenner at jeg er glad for at rødvinsmarinaden fra tidligere år gjør at minnene om egen, varierende julebordsinnsats har bleknet noe...! 

Så mens jeg passer på at pinnekjøttet løsner fra bena og mitt eget bekken IKKE gjør det, så gir jeg villig vekk fra meg noen tips på veien til de håpefulle som ber nissen om at juletrefesten skal gjøre at man som én singel øker i antall med ca 100% før man vender nesa hjemover. Iallefall gode 80%, da..! 

Jeg kan garantere at det bak denne visdommen ligger mye både blod, svette og tårer, altså håper jeg det kommer noen til nytte.

Se opp for disse kategoriene når du med skipperøye og lett vaklende stiletter kjekt bestiller en øl OG en shot før du setter tennene i kveldens herremeny.

1. Den høye, mørke, kjekke. Uten ring...! Han ligner kanskje litt på George Clooney og er faktisk som et fabeldyr å regne hvis man ikke bommer (noe man nesten ALLTID gjør) på en vesentlig detalj. At han er homse. Det er det ca 90% sjanse for. Det er ALDRI feil å dobbeltsjekke dette, uansett hvor sikker man er på at han er hetero. Du kan kaste bort god sjekketid på en mann som sitter og venter på en annen mann med et kallenavn som feks 'Bøtta'. Anbefales ikke! 

Av de siste 10% er det ca 94% sikkert at han er samboende, men sier han er singel, og du er på god vei inn i en kjempesmell...!! Sikre tegn her kan feks være at han IKKE har hverken øre-eller-nesehår. Meget mistenkelig!!! Får du også et glimt av en hårløs rygg, så er det GOD grunn til å mistenke at fyren ikke har rent mel i posen. (Hvem napper/vokser ham? Kompisen Kåre over en fotballkamp og 3 øl??? Don't think so!) Nyklippet hår KAN resten av året være en indikator, men de fleste (til og med de single) karer stusser det de har igjen av lugg til ære for julegranen, så det er ingen klar give-away på denne tiden av året. Her er det hårfine marginer, og man kan lett ende opp med å fremstå som en plagsom journalist. Trå varsomt, og bestem deg for hvor mye du er villig til å tape før du plasserer innsatsen.

Den lille mikroskopiske sjansen som gjenstår nå er altså at han faktisk er singel, og hvis man kommer over det faktum at han er hinsides sin egen utseende-liga og klasker til, så er muligheten rimelig stor for at han er nyskilt og på jakt etter en rebound. Altså er han relativt desperat og ganske ukritisk. (Hvilket forklarer fremstøtet hans in the first place..!) 
Jeg tenker i dette tilfellet som jeg tenker med adm.dir. i konsernet jeg jobber: bare se-se-se, men ikke røre...! Jeg forstår at det er veeeeeldig fristende å synke hen i det nøttebrune blikket hans, men tro meg: menn som er SÅ kjekke er aldri så bra som de ser ut til å være, fordi de aldri har behøvd å være det...!

2. Den sjarmerende, høyrøstede, underholdende. Jeg holder kanskje mer en knapp på denne karen her: han anstrenger seg gjerne for å få deg til å le, er oppmerksomt aktiv og strør rundt seg med komplimenter. What's not to like..?? Faren er jo selvsagt at han er en vanvittig player som sjekker opp 6 andre damer samtidig, eller at han er en uhelbredelig narcissist på jakt etter et publikum. Ikke la deg lure av at han vil ha deg som sin muse. Med mindre du vil sitte resten av deres tid sammen å applaudere når han forsøker å underholde andre enn deg, mens han forventer at du skal sitte pent i baren og passe drinken hans og være 'pynt'. 
OM han viser seg å ha interesse for andre enn seg selv, så kan man jo igjen spisse litt ører, men mitt beste råd her: når han har vært på toalettet i 113 minutter(for tredje gang) og du sitter med et litt stivnet smil og viser ikke fullt så mange tannebisser, så er det kanskje like greit å se seg om etter en litt mindre 'sjarmerende' fyr som kan gjøre deg til offer...!

3. Den fulle. Han som sitter i baren og egentlig er en riktig så potensiell kandidat, men drikker seg til mot for å tørre å snakke til deg. Dét er nok en liten reminder: menn uten baller, nei-nei-nei. Hvis han ikke tør å snakke til en jente han syns er søt på et utested, hva er da sjansen for at han vil beskytte deg mot verdens råskap og svigermors tyranni..? N-U-L-L. 

Idet promillen og motet er synkronisert, så er koordineringsevnen utenfor dekning og snøvlende sikling et faktum. Kun én løsning her: gi ham et glass vann, evt i hodet, og forlat åstedet øyeblikkelig!!!

4. Den unge, uhøytidelig blide og foreløpig min personlige favoritt. De guttene som enda ikke har blitt dæljet i ansiktet av bitter realisme så de fortsatt er uredde, intiativrike og lekne. Og utrolig flotte! Og fortsatt eventyrlystne nok til å tørre å stå med rak rygg og glimt i øyet og si: 'Halla, beibi! Du er bare så lekker! Keen på en drink, eller..?' Å, du befriende, overjordiske vesen!! Det er som de unge guttene som er ansatt på Gardermoen: de vet ikke hva godt de skal gjøre for en voksen kvinne som er villig til å by på en flørt og et lite smil. Som jeg sa til den kjekke Norwegiansvensken da han fikk meg på et overbooket fly i full snøstorm og alle andre flygninger var kansellert: 'Hadde det ikke vært for at jeg forelsket meg hodestups i en annen i går, (for dette var dagen etter jeg ble akutt in løv med Thomas Leikvoll) så skulle jeg fridd til deg på flekken! Hadde jeg visst dette, så skulle jeg vært MYE penere!!!' Han forsikret meg da om at jeg var 'en riktigt snygg tjej', at han var singel og gjerne ville 'komma och helsa på' i Bergen om det nå var der jeg holdt hus til vanlig..! Dermed blunket han frekt, kastet lekent på mohawk'n og sa 'Trevlig resa!!' 
Men tilbake til han med drinken i baren: når man ser alle de 20-og-noe-jentene med ferskenhud og som skylder i cellulitter som man liksom skal utkonkurrere om man skal date dette friske vindpustet av en mann, så er det kanskje ikke så pussig at klokken plutselig ble 3 og kampen om en taxi (evt et nachspiel uten motepress) ble viktigere enn han med colgate-smilet på 24. Når han virker for god til å være sann, så ER han antagelig det. Og jeg har personlig fått såpass mange reality-checks i livet at jeg tror jeg kaster meg denne runden og unngår å se hvor en fling med denne fyren leder. 

Men: snart er det et nytt år og nye muligheter. Og det kan jo ikke skade å ta telefonnummeret hans, da...! 

God jul ønskes alle, med anmodning om ekstra aktsomhet på byen andre juledag: hold på hatten, skjørtet, drinken og løsluggen!!

Med vennlig hilsen Kristine, 
jule-entusiast!

Kjære verden!

Jeg er gravid! Jeg venter barn! Jeg er besvangret! Jeg er i lykkelige omstendigheter! Jeg er i velsignet tilstand! Jeg skal bli mamma!
Eller som en venninne av meg sa da hun skulle dele begivenheten med sin mor: 'Hei mamma. Jeg er på tjukka!!!'

At man er kjempeglad og forventningsfull er jo ofte selvsagt. I mitt tilfelle er det iallefall det. Jeg skal få lov til å bringe en liten 'mini-meg' inn i verden og passe på dette lille vesenet (som høyst sannsynlig har mange likhetstrekk med meg selv) en hel livstid. Jeg skal få lov til å følge opp et lite menneske som har startet livet sitt inne i min mage og akkurat nå bykser rundt der inne og sender morsesignaler til meg for å oppnå kontakt. What's not to like?

Men hva som er så utrolig 'lykkelig' og 'velsignet' ved å se ut som en mix mellom en sjøku, en hval og en overvektig kenguru, å ikke orke å knytte skoene eller å klippe mer enn 7 av 10 tånegler av gangen, har jeg derimot litt vondt for å videreformidle. Det at man ikke har sett de intime damedelene sine uten speil på 3 måneder med påfølgende mangel på  intimfrisering (Thomas Leikvoll: bare le!) er heller ikke akkurat blant pluss-sidene. Om det er lov til å si det...!

En annen bieffekt som iallefall ser ut til å more omgivelsene, er at i tillegg til å være konstant kvalm, så blir man til en vandrende avfallskvern. Man spiser ALT! Personlig har jeg i ulike perioder hatt oppheng på følgende ting: nektariner, epler, epler, epler, vafler, epler, vafler, fiskeboller, vafler, fiskeboller, clementiner, eplejuice, vafler. (For å nevne noe.)

Alle de vaflene jeg spiste de første 4 månedene har nå transformert seg og åpenbart seg som cellulitter. De har også plassert seg på kroppen min, fra godt over skulderbladene og ned til under fotsålene. Altså: det ser ut som om jeg har sittet/ligget i et vaffeljern siden august. Og nå er det altså desember. Derfor kan sikkert noen som har samme forfengelighetsgen som jeg, tenke seg at man ikke hopper i taket av henrykkelse idet ens flinke, profesjonelle fotografvenninne foreslår en fotoshoot til ære for babymagen. (Ja, jeg kan ikke VENTE med å vise verden hvor tjukk&blid jeg har blitt..!) Men det er 1 eller 2 ganger i livet man kan oppleve denne tilstanden, så jeg tenker: 'Herregud, SnerpeLaila,- av med fillene og foran kamera med seg...!'

Etter noen timer i fotostudio med uelegante bevegelser og positurer, stapper jeg kroppen inn igjen i vinterklærne og venter på at kunstneren skal plukke ut og redigere bilder. (Og i mellomtiden angrer jeg UTROLIG på den hasselnøtt-latten og bøtten med Ben&Jerry-is jeg fortærte dagen for fotograferingen. Og cookien med hvit sjokolade. Og medisterkakene. Og de 4 julebrusene. Og boksen med pepperkaker.)

Alt jeg nå kan si er at jeg takker både henne og photoshop (som retusjerer bort skrukker, krøllete hud og tykke elefantrumper) for at jeg kan putte iallefall ETT gravidebilde under juletreet dette året uten å dø av skam!

Likevel er det jo helt fantastisk å være så heldig at man midt i førjulstiden kan vente på at sin lille datter snart skal komme til verden. Jeg håper at jeg skal klare å være klok nok til å utstyre meg med de rette verktøyene som trengs for å være en god forelder.

Så i mellomtiden får jeg bare la ironien skylle over meg og si med Anna Anka: 'Mmmmm! Look at the hot Mama!!'

Med vennlig hilsen Kristine, soon-to-be treningsnarkoman.

En ansatt hos en av våre samarbeidspartnere var satt opp til å hjelpe oss med litt diverse småplukk på jobben i noen dager, og som ivrig og nybakt blogger ga jeg ham selvsagt i oppgave å stikke musetasten innom siden min. Dagen etter sier han etter et smilende 'god morgen' at han har lest bloggen min. Så sier han: 'Er du litt bitter, eller?' Med et smil. Fotomodellelektrikeren på 24 som tydeligvis er i total mental balanse vil vite om jeg er 'litt bitter'...?!
Instinktivt har jeg selvsagt lyst til å hamre løs på ham og spørre om han (som så så kjekk og ung ut med røde-kors tskjorte og alt) er akkurat like trangsynt som en av mine forhenværende sjefer OG utrolig mange andre idiotmenn, men jeg mistenker at det igrunnen bare vil understreke poenget hans. Så jeg nøyer meg med å presse frem et smil og syrlig si:
'Nei...bitter...? Hvis jeg hadde vært bitter så hadde jeg jo trukket frem en av de virkelig triste ekskjæreste-historiene mine, sånn som han som selv i høyesterett nekter å gi seg, for eksempel...!'
(Oj, den fiksa jeg bra! NÅ hørtes jeg sikkert IKKE bitter ut OG virket som en psykotisk bitch..! Faen! Minuspoeng til Drake.)

Men helt seriøst: er det virkelig slik at hvis jenter kommer med latterliggjørende og velplassert kritikk av en mann, så er de automatsik bitre eller i det minste ganske bitchy..? Det jeg vil frem til er at det for menn tilsynelatende er helt ok å kalle kvinner hormonelle eller emosjonelle eller hysteriske eller nevrotiske når responsen fra det annet kjønn ikke er helt den ønskede, men de blir selv dritsure og hevngjerrige hvis det blir rettet kritikk mot deres egen leir. Hvor mange jenter har ikke hørt denne replikken: 'Å, herregud, har du mensen, eller??!' når man har protestert på nok et idiotisk kamikazeforslag fra en bedrevitende mann....?!

Et eks fra virkeligheten: jeg sitter som leder av et prosjekt på jobben og har, med min daværende sjef, et møte med de involverte samarbeidspartnere pluss to potensielt ny entrepenører. Min oppgave er å beskrive hvilke forventninger vi har til en samarbeidspartner og og hva slags kvalitet både produkt og tilknyttede tjenester bør ha. Hvorpå den ene av de POTENSIELT NYE samarbeidspartnerne lener seg tilbake, ser på meg med et smil og sier: 'Å, ja, er du en litt sånn streng type, du..!'
(Aller først: gi meg styrke til å ikke spytte fyren i ansiktet og brøle til ham at han er langt under meg i rang og jeg er hans (inntil nylig) overordnede som han faen har å respektere!!)
I hvilken verden ville han våget å si noe slikt til en mann..? En manns respons ville vært: 'Der er døren! Du kan glemme å få noen jobber fra oss og jeg skal gjøre det jeg kan for at du aldri får jobb i bransjen, din forbanna idiot!!'
En kvinne derimot forventes å komme med et sjarmerende smil, knikse litt, le det bort og la sin mannlige kollega ta over. Og gjør hun ikke det, men kommer med en spiss, syrlig og velberettiget irettesettelse, så er hun en nærtagende, hormonell bitterfitte...!
Hva faen..??! Dette er det som på B.I. (i følge meget sikre kilder) kalles maktovergrep mot kvinner.

Så når jeg da blir stilt spørsmålet: 'Er du litt bitter?' så vil en mulig respons på det spørsmålet kan feks være: 'Bare fordi jeg truer med å slå deg i hodet med en øks, så er ikke det ensbetydende med at jeg er gal. ELLER hormonell. Det er et naturlig resultat av at du kom til å antyde noe så utrolig førhistorisk fornærmende og mannsjåvinistisk irriterende som at jeg er bitter...!

Men før jeg nå offisielt beveger meg over i den leiren hvor de som virkelig ER bitre sitter, så la meg få si hvor inderlig jeg setter pris på skikkelige menn med ryggrad nok til å le av seg selv, men likevel ha baller til å ikke bli tøffelhelter. For dét skal sies: det fins noen solide bitcher der ute som behandler ektemenn som butlere, og hengivenhet som hyllevare.

Og mens jeg venter på at hengivenheten skal favne meg, så legger jeg meg på armen til dr. House og hans realitetsnarkomani og håper på det beste...!

Med vennlig hilsen Kristine, evig optimist.

Når man kan manneting som å skifte dekk på bilen, stoffe sin egen seilbåt, montere en flatskjerm på stativ i en murvegg (med slagborr!), koble en dimmer på lysekronen, justere hengsler på skapdører, kjøre bil som en håndverker, klatre, dykke og en rekke andre 'barske' saker, hva skal man da med en mann som hysterisk klatrer opp på en stol og skriker i panikk: 'Få den bort!! Få den bort!!' fordi bikkja har funnet en død mus i kjelleren...?! Ærlig talt: som om jeg ikke har nok bekymringer i livet! Skal jeg i tillegg bekymre meg over at mannen jeg dater kan få skraper i blingblingen eller stoltheten sin og bli litt frossen når han tafatt står og ser på at jeg sjøsetter båten på våren..?

Selvsagt ser jeg at dette er en større problemstilling enn bare mine selvopptatte behov: de oppløste familiene, de bortskjemte barna og de overbeskyttede vestkantguttene representerer et sykdomstegn i samfunnet. Men likevel, helt alvorlig: hvor lenge skal man vente på at en mann tar opp hammeren for å henge opp det bildet eller den røykvarsleren før man rett og slett gjør det selv..? Dette forsterker problemstillingen: jentene blir mer selvhjulpne, gutta mer passive.
Det som forbauser meg litt er at de samme gutta forventer at vi skal gjøre alle disse 'mannetingene' i tillegg til å jobbe fullt, føde barn, holde oss superslanke og nybarberte, med perfekt sminke og godt humør, alt til deres velbehag, selvsagt. Det jeg da lurer på er hva i alle dager det er for slags sysler som da er tiltenkt herrene..? Skal de gå fra fotballpuben, til sin velstelte kone, til xboxen, til sin velstelte elskerinne, til beautysalongen for å pleie både hud, hår og ego..?
Hva da med de guttene som ikke engang disponerer noe av all denne fritiden sin på å gidde å dusje? Eventuelt de som er så meterofile at de bruker lenger tid på å fikse håret sitt enn damene de dater? Det vil si: de få hårstråene som fortsatt klamrer seg fast til den litt svette og paste-dekkete issen.
Ok, skyt meg: men jeg digger menn med hår!! Og jeg syns ikke det er noe urimelig krav i forhold til hva jeg tydeligvis blir nødt til å yte. I tillegg til alt det ovennevnte tror at jeg med sikkerhet kan fastslå at jeg minst 70% av tiden har blitt sittende med regningen. Vet ikke om jeg syns jeg får maks uttelling av likestillingen der den står i dag..!!
En liten historie fra virkeligheten: en bekjent av meg hadde en kjæreste som aldri ryddet, hverken hos seg selv eller henne. Så ille var det faktisk at da min venninne (etter 3 år og uttallige krangler) nektet å rydde så mye som en pizzakartong, så dro hans mor hjem til ham og ryddet før han skulle ha vorspiel med gutta. Vil bare navne at mannen har passert 30 og er redaktør i et magasin.

Det er slutt på tidene hvor konene satt med beundrende blikk og så på sine ektemenn fordi de helt enkelt var i stand til å spise måltidet som ble satt foran dem..! Nå rister vi bare på hodet over gutter som ikke tar regningen, ikke tar initiativ, ikke kan åpne et panser og som svarte meg heller ikke engang gidder å anstrenge seg for å tilfredsstille damene i sengen..! Neste gang jeg skal vurdere å gå på en date, så skal invitasjonen sendes med bud, middagen være forhåndsbetalt, sexen suppleres med minst ett sexleketøy og surroudhøyttalerne mine være behørig veggmontert MED festede kabler!

Når man har alt: Bra jobb, kule venner, egen hjemmeside, byleilighet, seilbåt og en unge i magen: hva blir da det neste? Et stabilt forhold til en mann?

Dette er en liten 'tribute to old lovers', eller kanskje mest en 'tribute' til meg og mine venninner som har måttet utholde dem.

Som 'snart-singel-mamma' er det mange tanker man gjør seg opp om hvor man trådte feil i livet der man vagger rundt som en krysning mellom en flodhest og sjøku uten så mye som en mobil skjeggstubb å gjemme seg bak.  Det overrasker meg ikke at mange ikke kan relatere til dette, da det har kommet meg for øret at det vanligste er å være gift, samboende eller i det minste kjæreste med noen når man beslutter å befolke verden..!

Ok, greit: Jeg medgir mer enn gjerne at det langt på vei er å foretrekke å få velge middag selv hver dag istedenfor å bruke den ene ekstra kalorien man innehar på å diskutere temaet med en biffsulten mann. En god venninne av meg beskrev hvordan hun hang ut mellom persiennene og prøvde å unnvike å spy naboene i hodet mens mannen hennes daglig stekte 1200gram entrecote for å fete seg opp til en filmrolle. Det slipper jeg jo, og jeg slipper jo også å være forlegen ovenfor en mann pga manglende intimbarering (fordi man med babymage får nooooe redusert sikt til sydlige breddegrader) og økende mengde cellulitter. En mann som ikke er der, kan heller ikke klage over at man daglig spiser brunch i sengen mens man ser på DVD.

Men tilbake til disse eksene. Det hele startet hos en venninne som hadde satt igang det hun beskrev som 'resirkulering'. Da snakket hun altså ikke om å sortere papp, glass og metall, men om å gå en runde til med tidligere kjærester. Forbløffet spurte jeg om ikke hovedstaden var stor nok med bredt nok utvalg av menn, og foreslo samtidig noen løsaktige romanser på ferieturer til utlandet, men pragmatiketen i meg ser at dette har en viss form for appell: Man kjenner hverandre, man slipper en ny strek på 'de-jeg-har-ligget-med-lista', terskelen for at en kaffe leder til en øl som leder til et kyss som ... (dere ser hvor dette bærer?)... er jo overhengende stor, og sjansen for at man har sex for andre grunner enn bare...vel, sex...er også meget vel tilstede. Men her er noen eksempler på de som IKKE bør nå resirkuleringslisten:

1. Han du innerst inne visste allerede før første date at hadde så stort hode på så smale champagneflaskeskuldre at det kom til å være vanskelig å ha sex med uten 3,2 i promille, men gir en sjanse likevel fordi han har en så 'vinnende personlighet'. Når du 3 mnd inn i forholdet også har oppdaget at han har hengerumpe med strekkmerker, jentetruser i klesskapet og temperament og 'sjarm' som en psykopatisk diktator, må man stille spørsmålstegn ved hvilke barndomstraumer som har gjort at man har havnet i denne situasjonen..!!

2. Den fyren som selv lenge etter at forholdet har opphørt fortsetter å sende bilder av sin erigerte penis fordi han VET at det er en av de få gode kvalitetene han har, og prøver desperat å overbevise deg om at du savner ikke bare 'den', men også ham. Og akkurat i det ensomme øyeblikket man vakler bittelitt og lurer på om det kan være noe i det han håpefullt antyder, så ser man at hans nye profilbilde på Facebook er med ildrødt månefjes og cowboyhatt, og da fins det ikke stort annet tenke enn: vel er jeg singel, men jeg slipper i det minste å irritere meg over hvordan han tygger..! Thank God for small mercies..!!

3. Mannen du hadde et usannsynlig crush på som 16-åring fordi han var så utrolig barsk, mystisk og uoppnåelig, og som du treffer igjen i voksen alder. Akkurat den kvelden du er slank, veltrent, solbrun og full av selvtillit, så står han bare der og er full av beundring. En situasjon man ville drept for å være i for 15 år siden bare åpenbarer seg og man kan en gang for alle oppdage at: ikke bare er den kule hårmanken borte og med den hans tøffing-image. Han er faktisk verdens største pyse og utrolig usikker, full av selvskryt og uten evne til å snakke om annet enn seg selv. Da kjennes det bra å helle nedpå resten av fisherman-shoten, neie høflig og vakle ustøtt hjemover alene med franske desigenersko i høyre hånd!

4. Så er det han karen som kanskje ikke hadde fysikken helt på sin side, men som var så ufattelig morsom at man lo seg selv inn i en relasjon med ham. Det var selvsagt ikke like rasende festlig når man fikk servert daglige doser med info om traumene hans eks hadde påført ham og hans bitterhet rundt dette. På et tidspunkt var det han, eksen hans og jeg som levde sammen i en symbiotisk tilværelse før jeg én gang for alle pakket ham, eksen hans og alle fotballflaggene i en stor bag og satte det hele på trappen. Og beholdt leiebilen som var betalt med hans kredittkort et par ekstra uker...!

5. Så er det han du tilsynelatende finner helt perfekt!! Helt frem til du innser at han selvfølgelig er homo. Han kler seg i designerklær, snakker om at han 'eeeelsker selvutvikling', digger champagne og er godt kjent med begrepet 'brasilian wax'. På menn. Han er treningsnarkoman, litt mentalt skjør og kysser aggressivt med stirrende, vidåpne øyne. Det eneste man i denne situasjonen KAN gjøre er å finne frem rosévinen, invitere over sine beste homsekompiser og håpe at iallefall en av DE blir godt gift!

Men det skal være sagt at å kreve en mann med fornøydhetsgaranti er kanskje er å ta litt i. Vi damer har jo også en og annen uheldig date og se tilbake på med skam i kinnene hvor det står rimelig klart for oss (og alle venninne våre) hvorfor ikke DET forholdet ble noe av..!

Så da gjenstår spørsmålet: resirkulere eller ikke..? Hvis man ser det in a larger scale of things er det vel egentlig same shit, different wrapping. Eller...?

http://thomasl-mannogfar.blogspot.com/2009/03/nttebarbering.html

Kjære Thomas!

Jeg innser dessverre at det aldri blir du og jeg som ender opp som par,- til det er jeg en alt for bedagelig anlagt kvinne som syns det blir litt vel anmasende å ha Se&Hør i buskene i tide og utide.
Altså setter jeg deg opp på listen sammen med de andre vakre mennene jeg har slått meg til ro med at jeg ikke trenger å plukke opp skittentøyet til. Du står rett under Daniel på den listen. Craig, altså.

Vedr intimbarbering:

Én ting kan jeg iallefall innledningsvis si deg: når en litt overstriglet kar ser på en relativt oppegående byfrøken med det han selv nok ville karakterisere som et 'lekent blikk' og sier de fatale ordene: 'Det er en sååå deilig følelse rett etter man har fått en brasilian wax, du skjønner eksen min pleide å gjøre det på meg..!' at dette med menns intimfrisering ikke lenger er gøy! Og at den date'n så definitivt var over!! Kall meg gjerne snerpete, men tanken på denne mannen, som jeg liksom skulle prøve å forestille seg som potensiell partner, liggende naken på en massasjebenk med bena opp til hodet, mens den sporty eksen hans river ut rumpehårene med roten, gjør definitivt IKKE meg våt som oktober!!

Liten digresjon: hvorfor GJØR menn det der??? Opplyser om detaljer INGEN vil vite?? Gutter: av og til er faktisk less more!

Tilbake til deg, Thomas: Du spør: gjelder voks på pungen også?? Tydeligvis for noen! Behørig assistert av en kjekk&grei skjønnhetspleier som åpenbart syns at alt bare er 'sååå naturlig'. Jeg må jo til dette si at det ikke er nødvendig for gutta å se ut som en tysk pornogud: om det syns at dere har anstrengt dere litt syns vi ofte det er topp. Jeg har sjelden, ja, vil si nesten aldri, hatt front row seter slik at 'det brune øyet' (for å si det med deg, Herr L) var i hovedfokus, så ofte er en liten klipp av 'luggen' svært effektivt. Det får dessuten junior til å se større ut!

Hva stillinger for hårfjerningen angår: jeg vil si at dette er et godt utgangspunkt:
Sett opp det ene benet på badekarkanten og ta det du når derfra. Ikke ta alt i front, da faren for å bli forvekslet med en skaphomse er overhengende stor. Noe av det jeg personlig elsker med menn er nettopp den keitetheten som skiller dere fra mine homofile kompiser. Selv om vi ikke trenger en 'George of the jungle' så liker vi faktisk at dere er litt røffe.

Men masse plusspoeng for de av dere som gidder å anstrenge dere nok til å bry dere om hva VI liker!

Mvh Kristine, manne-elsker.