Facebook Badge
About Me
fredag 11. februar 2011
Kan krakelerte hjerter fikses med superlim...?
fredag, februar 11, 2011 |
Som nevrotisk kontrollfreak kan det være ytterst tøft å medgi at man ikke alltid kan ha 100% oversikt over alle situasjoner i livet. Og også å innse at kredittkortet som ofte har figurert som den berømmelige plan B faktisk er tomt...!!! Ser man på deler av verdenslitteraturen så har jo sjelden slike trivielle problemstillinger som tomt, evt inndratt, kredittkort vært et tema..!
Eller, med mindre man regner med “Sult”, da, men det svinger liksom skjønnlitterært sett litt mer av: “Det var i de dager jeg gikk og sultet i Christiania...” enn av “Kort avvist” og “Kan ikke se å ha mottatt...” Poenget er at åndelig føde liksom strekker seg forbi og hever seg over denslags dagligdagse utfordringer.
Eller, med mindre man regner med “Sult”, da, men det svinger liksom skjønnlitterært sett litt mer av: “Det var i de dager jeg gikk og sultet i Christiania...” enn av “Kort avvist” og “Kan ikke se å ha mottatt...” Poenget er at åndelig føde liksom strekker seg forbi og hever seg over denslags dagligdagse utfordringer.
Great expectations! The Neverending Story! Pride and Predjudice! Store titler som bærer i seg lovnad om noe stort, pompøst og fremtidsrettet. Som bærer historier og eventyr om ensomhet og tapt kjærlighet, om vennskap og svik. Og om håp!! Som driver karakterene fremover gjennom side etter side i bøkene, og gjør at de fanger oss i sine øyeblikk, og lar oss ta del som tause iakttagere. Kjærlighet, lojalitet, vennskap og svik har i århundre etter århundre vært yndete temaer, men hva skjer når samtiden forteller oss at lojalitet er ikke lenger er noen populærvare, med mindre den kommer nesten gratis og iallefall uten tillegg av både toll og frakt..?
Vi har jo nesten måtte omdefinere hele vårt syn på familiestrukturen i den vestlige verden. Gjelder det samme også for oppsettet av vennskap? Det er ok å være venner som er i såkalt lojalitets-symbiose så lenge det ikke koster oss noe? Så lenge man ikke må ofre noe? Kanskje er frykten for konflikt og trusselen om et flokkløst liv det som maner oss til å forbli i vennskapelig knyttede bånd på tross av at mye kanskje ikke stemmer. Har æresbegrepet fullstendig forlatt mellommenneskelige relasjoner i hovedstadsbildet? Er det slik at holdningen til det er omtrent som det til resirkulereing: ingen andre trenger å ofre noe for å hedre et vennskap, derfor trenger ikke jeg heller..??
Igjen er musikk en inspirasjonskilde, fordi Team Thom har for en halv time siden vant “Det store Korslaget”. En av kveldens sanger var Michael Jacksons “Man in the Mirror”. Jeg fikk samme følelsen når jeg så Hell-koret synge den, som når jeg nesten dumpet min daværende forlovede på flekken til fordel for Adil, da han sang den mens han vandret oppover seteryggene i “Jungelboken” på Det Norske Teatret. Breathtaking!
Jeg glemmer aldri Patrick Swayzes legendariske replikk i “Dirty Dancing”:
“There are some people who are willing to stand up for others, no matter what it cost them! Someone who taught me what kind of person I want to be. Miss Francis Houseman” Og så kommer Baby aka Jennifer Grey på scenen og alle husker resten.
Men det jeg lærte er at det av og til både kan og skal koste litt å være et bra menneske! Og da tenker jeg som Michael Jackson: det er seg selv man skal stå til rette for når gode og dårlige handlinger telles opp i siste runde.
“There are some people who are willing to stand up for others, no matter what it cost them! Someone who taught me what kind of person I want to be. Miss Francis Houseman” Og så kommer Baby aka Jennifer Grey på scenen og alle husker resten.
Men det jeg lærte er at det av og til både kan og skal koste litt å være et bra menneske! Og da tenker jeg som Michael Jackson: det er seg selv man skal stå til rette for når gode og dårlige handlinger telles opp i siste runde.
Ekte vennskap bør faktisk æres med en real spinalforankring slik at mennesker ikke blir forbruksvare. Men i dette samfunnet som har uendeligheter av muligheter, så er kanskje den tankegangen fullstendig passé...?!
Altså tilbake til plan B: KAN krakelerte hjerter fikses med superlim...?
Med vennlig hilsen Kristine, arts&crafts entusiast!
Med vennlig hilsen Kristine, arts&crafts entusiast!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Populære innlegg
-
Til Jan. Jeg kjenner hender på armene mine og rundt halsen og haler meg ut av en seig, drømmeaktig tilstand. ....han ble funnet omkommet... -
Kjære verden! Jeg er gravid! Jeg venter barn! Jeg er besvangret! Jeg er i lykkelige omstendigheter! Jeg er i velsignet tilstand! Jeg skal ... -
Fredag for en uke siden hadde jeg nok en gang fornøyelsen av å høre koret til Thom Hell gjøre “Over You” og som den innbitte melankolikere... -
.jpg)
Til Jan. Hvor fins du nå? Nå som du bare er minner i en bilderamme, solvarme fornemmelser av udødelig kjærlighet i mitt sinn, som fross... -
Dette er en liten 'tribute to old lovers', eller kanskje mest en 'tribute' til meg og mine venninner som har måttet utholde ...
-
På selveste Valentine’s Day, og dagen etter Mors Dag kom jeg plutselig til en erkjennelse etter at jeg fikk en sms her forleden fra en gamme... -
Det er nå over 4 måneder siden jeg tok fatt i en bloggtanke. 4 mnd og 1 dag, for å være nøyaktig. Tiden stoppet litt opp da jeg mottok budsk... -
Når man kan manneting som å skifte dekk på bilen, stoffe sin egen seilbåt, montere en flatskjerm på stativ i en murvegg (med slagborr!), kob...
-
Norge er et land i sorg. Den utenkelige katastrofen har rammet oss. Midt på lyse dagen, i sommer-Oslo. I hjertet av alt vi tror på og står f... -
En ansatt hos en av våre samarbeidspartnere var satt opp til å hjelpe oss med litt diverse småplukk på jobben i noen dager, og som ivrig og ...