Stadig eldre, men like klok...?!

Når man kan manneting som å skifte dekk på bilen, stoffe sin egen seilbåt, montere en flatskjerm på stativ i en murvegg (med slagborr!), koble en dimmer på lysekronen, justere hengsler på skapdører, kjøre bil som en håndverker, klatre, dykke og en rekke andre 'barske' saker, hva skal man da med en mann som hysterisk klatrer opp på en stol og skriker i panikk: 'Få den bort!! Få den bort!!' fordi bikkja har funnet en død mus i kjelleren...?! Ærlig talt: som om jeg ikke har nok bekymringer i livet! Skal jeg i tillegg bekymre meg over at mannen jeg dater kan få skraper i blingblingen eller stoltheten sin og bli litt frossen når han tafatt står og ser på at jeg sjøsetter båten på våren..?

Selvsagt ser jeg at dette er en større problemstilling enn bare mine selvopptatte behov: de oppløste familiene, de bortskjemte barna og de overbeskyttede vestkantguttene representerer et sykdomstegn i samfunnet. Men likevel, helt alvorlig: hvor lenge skal man vente på at en mann tar opp hammeren for å henge opp det bildet eller den røykvarsleren før man rett og slett gjør det selv..? Dette forsterker problemstillingen: jentene blir mer selvhjulpne, gutta mer passive.
Det som forbauser meg litt er at de samme gutta forventer at vi skal gjøre alle disse 'mannetingene' i tillegg til å jobbe fullt, føde barn, holde oss superslanke og nybarberte, med perfekt sminke og godt humør, alt til deres velbehag, selvsagt. Det jeg da lurer på er hva i alle dager det er for slags sysler som da er tiltenkt herrene..? Skal de gå fra fotballpuben, til sin velstelte kone, til xboxen, til sin velstelte elskerinne, til beautysalongen for å pleie både hud, hår og ego..?
Hva da med de guttene som ikke engang disponerer noe av all denne fritiden sin på å gidde å dusje? Eventuelt de som er så meterofile at de bruker lenger tid på å fikse håret sitt enn damene de dater? Det vil si: de få hårstråene som fortsatt klamrer seg fast til den litt svette og paste-dekkete issen.
Ok, skyt meg: men jeg digger menn med hår!! Og jeg syns ikke det er noe urimelig krav i forhold til hva jeg tydeligvis blir nødt til å yte. I tillegg til alt det ovennevnte tror at jeg med sikkerhet kan fastslå at jeg minst 70% av tiden har blitt sittende med regningen. Vet ikke om jeg syns jeg får maks uttelling av likestillingen der den står i dag..!!
En liten historie fra virkeligheten: en bekjent av meg hadde en kjæreste som aldri ryddet, hverken hos seg selv eller henne. Så ille var det faktisk at da min venninne (etter 3 år og uttallige krangler) nektet å rydde så mye som en pizzakartong, så dro hans mor hjem til ham og ryddet før han skulle ha vorspiel med gutta. Vil bare navne at mannen har passert 30 og er redaktør i et magasin.

Det er slutt på tidene hvor konene satt med beundrende blikk og så på sine ektemenn fordi de helt enkelt var i stand til å spise måltidet som ble satt foran dem..! Nå rister vi bare på hodet over gutter som ikke tar regningen, ikke tar initiativ, ikke kan åpne et panser og som svarte meg heller ikke engang gidder å anstrenge seg for å tilfredsstille damene i sengen..! Neste gang jeg skal vurdere å gå på en date, så skal invitasjonen sendes med bud, middagen være forhåndsbetalt, sexen suppleres med minst ett sexleketøy og surroudhøyttalerne mine være behørig veggmontert MED festede kabler!

Når man har alt: Bra jobb, kule venner, egen hjemmeside, byleilighet, seilbåt og en unge i magen: hva blir da det neste? Et stabilt forhold til en mann?