Facebook Badge
About Me
fredag 24. februar 2012
Friendships and other relations on a God damn stick...!
fredag, februar 24, 2012 |
Det jeg ofte opplever at er interessant, er det som er problematisk, mørkt, trist, poetisk. Men vi mennesker vil ofte bare være lettvektere og høre positive solskinnshistorier. Unntatt når vi ser det på Nasjonalteateret, da..! Når noen har en negativ status på Facebook så er det så invaderende på livene våre at er det avstedkommer null respons. Folk orker ikke å ta del i det nakne og vonde. Opplever det som provoserende utleverende. Likevel så er alle opptatt av om folk faktisk ER så lykkelige som de fleste status-fremstiller seg. Paradoksalt, det der..!
Jeg har den siste uken (også!) hatt to sterke møter med meg selv: både med egen utilstrekkelighet og med indre stamina og styrke. Begge møter lærerike, smertefulle og frydefullt ydmykende.
Det der med å knytte bånd er tricky shit. Man holder igjen og er litt gjerrig på seg selv i frykt for å være emosjonelt billig, styrte utfor stupet og ned i avgrunnen. Og i det øyeblikket man slipper taket og kjenner et rykk i kroppen idet den emosjonelle fallskjermen folder seg ut og tror man er home-free, så braker man plutselig i bakken.
WTF?? Hva skjedde nå egentlig...?
Det der å skulle begi seg ut på den ustø plattformen av å lene seg mot et annet menneskes gunst er kantet med all slags farer, for man blir lokket til å tilkjenngi tanker og følelser man mot bedre vitende gir fra seg; i skjelvende frykt og vel vitende om at denne boblen av drømmeskyer når som helst kan eksplodere over hele ens illusjonsløse, håpende indre. Dialogen blir preget av ens egen følelsestilstand, og det farger både det man selv sier og det man opplever at blir sagt. That's psychology for ya..!
Jeg sier som Carrie Bradshaw: "I was so desperate I hallusinated a man...!"
Eller er det slik at man i møte med andre mennesker oppdager seg selv på nytt og rett og slett blir litt besnæret av sitt eget ego...? Og hvor møtes da ens egen virkelighetsforankring og andres verdensanskuelse?
Verden vil bedras og jeg kan (beklageligvis) bare anta at jeg ikke er noe unntak i så måte. I samtale med en person jeg verdsetter svært høyt ble jeg fortalt: "Leter man etter løgn, så vil man alltid finne den." I guess so.
Men er det da også slik at man former virkeligheten og sannheten rundt sine egne behov? Slik at når alt kommer til alt så er egentlig virkeligheten et oppkonstruert stykke sannhet som ikke angår annet en ens eget tankespinn..?
Det rokker ved alt jeg har valgt å tro på, så fravike og igjen leve som livssannhet. Crap!
Men så møter man igjen en gammel venn, da. Humoren er lun, historiene verdsatt og nedtegnet, og gamle tabber er tilgitt og ledd av. Kaffe og gamle tråder helles opp i krus fulle av toleranse og avslappet fortrolighet. Man blir båret varsomt mot verdighets-overflaten igjen fordi noen kjenner ens historie og legger seg rolig og uvitende som et balsamerende skjold rundt ryggraden i noen timer. Lett og lattermildt, ukomplisert som en utepils i solveggen en påskedag.
En enkel klem og et kyss på kinnet, uavsluttede samtaler som vitner om at man vet man sees. Ikke snart, men sikkert. Og at man har hverandres rygg. No matter what.
Det er låvvvv, det!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Populære innlegg
-
Til Jan. Jeg kjenner hender på armene mine og rundt halsen og haler meg ut av en seig, drømmeaktig tilstand. ....han ble funnet omkommet... -
Kjære verden! Jeg er gravid! Jeg venter barn! Jeg er besvangret! Jeg er i lykkelige omstendigheter! Jeg er i velsignet tilstand! Jeg skal ... -
Fredag for en uke siden hadde jeg nok en gang fornøyelsen av å høre koret til Thom Hell gjøre “Over You” og som den innbitte melankolikere... -
.jpg)
Til Jan. Hvor fins du nå? Nå som du bare er minner i en bilderamme, solvarme fornemmelser av udødelig kjærlighet i mitt sinn, som fross... -
Dette er en liten 'tribute to old lovers', eller kanskje mest en 'tribute' til meg og mine venninner som har måttet utholde ...
-
På selveste Valentine’s Day, og dagen etter Mors Dag kom jeg plutselig til en erkjennelse etter at jeg fikk en sms her forleden fra en gamme... -
Det er nå over 4 måneder siden jeg tok fatt i en bloggtanke. 4 mnd og 1 dag, for å være nøyaktig. Tiden stoppet litt opp da jeg mottok budsk... -
Når man kan manneting som å skifte dekk på bilen, stoffe sin egen seilbåt, montere en flatskjerm på stativ i en murvegg (med slagborr!), kob...
-
Norge er et land i sorg. Den utenkelige katastrofen har rammet oss. Midt på lyse dagen, i sommer-Oslo. I hjertet av alt vi tror på og står f... -
En ansatt hos en av våre samarbeidspartnere var satt opp til å hjelpe oss med litt diverse småplukk på jobben i noen dager, og som ivrig og ...