Stadig eldre, men like klok...?!

Året ligger foran oss med alle muligheter åpne. I hovedstaden bades de tomme nyttårsgatene i sol og de profeterer om håpefulle dager, uker og måneder fylt av betydning. Dagen er et blankt ark som skal etterfølges av flere.

Stillheten maner til ettertanke mens den dumpe aromaen av nattens kruttrøyk fra Rådhusplassen blander seg med duften av null grader utenfor. Den ellers så hastige hovedstaden hviler, trekker pusten, venter på at det nye året skal sette seg. Hva byr totusenogelleve på..?

Hvor mange kalkuner ble spist i går? Hvor mange flasker champagne ble drukket? Hvor mange venner og kjærester klemte og kysset hverandre ved midnatt og hvor mange våknet i feil seng? Eller i rett seng med feil person? Hvor mange satte seg i bilen med promille i blodet og hvor mange ble tatt for det? Hvor mange barn sovnet til lyden av fyllerør og kranglende foreldre? Hvor mange ble kjørt til legevakten etter voldsepisoder og hvor mange la seg med en ispose på ansiktet? Hvor mange våknet og la seg ensomme og hvor mange la seg ikke i det hele tatt? Hvor mange hadde ikke noe sted å dra hjem til for å legge seg og hvor mange vaklet gatelangs på jakt etter en taxi ved soloppgang? Hvor mange illegale raketter ble fyrt opp til himmels og hvor mange øyne måtte lide for det? Hvor mange strømper raknet, og hvor mange kjoler ble det brent hull i? Hvor mange sms ble det sendt og hvor mange prøvde å ringe til noen de var glad i uten å få penetrert det sprengte telenettet? Hvor mange glass ble knust og hvor mange bilder ble det knipset? Hvor mange nyttårsforsetter ble delt rundt hvor mange middagsbord, og hvor mange var allerede brutt før den første trikken lusket seg ut av stallen sin? Hvor mange uvenner lot nok en høytid være å skvære opp, og hvor mange venner falt ut med hverandre? Hvor mange lengtende tanker steg til himmels sammen med de vakre, kinesiske lyktene på Slottsplassen, og hvor mange følte seg komplette og lykkelige under det gnistrende fyrverkeriet som lyste opp himmelen? Hvor mange trakk pusten for siste gang, frivillig eller uforskyldt og hvor mange barn kom til verden?

Spørsmålene er uendelige og uttallige. Og som mennesker har vi evnen til å undre. Til å tankeeksperimentere og til å la oss forundre. Til å drømme og til å fylle de vonde dagene med håp. Til å la humoren ta oss lattermildt gjennom tårene, slik at fortvilelsen ikke trekker oss helt under. Til å svelge stoltheten og strekke oss etter hjelp og en hånd når grunnen under oss smuldrer bort. Til å våge å elske på nytt på tross av at vi har blitt såret, og til å sette barn til denne grusomme verden fordi vi lar oss lede av håpet. Til å reise oss igjen når vi står nakne og avkledde og har mistet alt.

Vi er mennesker og vi har evnen til å ta sjansen på å leve, fremfor å forsone oss enkelheten av å dø. Vi er flokkdyr og når man aller minst aner det, så står det noen der som vil være flokk med deg.

Jeg skal fylle mitt år, min blokk av blanke ark, med kjærlighet, glede og omsorg. Og mine ark skal dekoreres av og med de som er av betydning i livet mitt, uansett om de er klare og sterke farger, eller om de er duse og av pastell. Ser frem til å farge flere dager sammen med de i akkurat min næreste flokk og alle de andre nyansene som ligger i mitt fargeskrin.

Godt nytt tjue-elleve.

Med vennlig nyttårshilsen Kristine, stadig håpefull.