Stadig eldre, men like klok...?!

Dette er en liten 'tribute to old lovers', eller kanskje mest en 'tribute' til meg og mine venninner som har måttet utholde dem.

Som 'snart-singel-mamma' er det mange tanker man gjør seg opp om hvor man trådte feil i livet der man vagger rundt som en krysning mellom en flodhest og sjøku uten så mye som en mobil skjeggstubb å gjemme seg bak.  Det overrasker meg ikke at mange ikke kan relatere til dette, da det har kommet meg for øret at det vanligste er å være gift, samboende eller i det minste kjæreste med noen når man beslutter å befolke verden..!

Ok, greit: Jeg medgir mer enn gjerne at det langt på vei er å foretrekke å få velge middag selv hver dag istedenfor å bruke den ene ekstra kalorien man innehar på å diskutere temaet med en biffsulten mann. En god venninne av meg beskrev hvordan hun hang ut mellom persiennene og prøvde å unnvike å spy naboene i hodet mens mannen hennes daglig stekte 1200gram entrecote for å fete seg opp til en filmrolle. Det slipper jeg jo, og jeg slipper jo også å være forlegen ovenfor en mann pga manglende intimbarering (fordi man med babymage får nooooe redusert sikt til sydlige breddegrader) og økende mengde cellulitter. En mann som ikke er der, kan heller ikke klage over at man daglig spiser brunch i sengen mens man ser på DVD.

Men tilbake til disse eksene. Det hele startet hos en venninne som hadde satt igang det hun beskrev som 'resirkulering'. Da snakket hun altså ikke om å sortere papp, glass og metall, men om å gå en runde til med tidligere kjærester. Forbløffet spurte jeg om ikke hovedstaden var stor nok med bredt nok utvalg av menn, og foreslo samtidig noen løsaktige romanser på ferieturer til utlandet, men pragmatiketen i meg ser at dette har en viss form for appell: Man kjenner hverandre, man slipper en ny strek på 'de-jeg-har-ligget-med-lista', terskelen for at en kaffe leder til en øl som leder til et kyss som ... (dere ser hvor dette bærer?)... er jo overhengende stor, og sjansen for at man har sex for andre grunner enn bare...vel, sex...er også meget vel tilstede. Men her er noen eksempler på de som IKKE bør nå resirkuleringslisten:

1. Han du innerst inne visste allerede før første date at hadde så stort hode på så smale champagneflaskeskuldre at det kom til å være vanskelig å ha sex med uten 3,2 i promille, men gir en sjanse likevel fordi han har en så 'vinnende personlighet'. Når du 3 mnd inn i forholdet også har oppdaget at han har hengerumpe med strekkmerker, jentetruser i klesskapet og temperament og 'sjarm' som en psykopatisk diktator, må man stille spørsmålstegn ved hvilke barndomstraumer som har gjort at man har havnet i denne situasjonen..!!

2. Den fyren som selv lenge etter at forholdet har opphørt fortsetter å sende bilder av sin erigerte penis fordi han VET at det er en av de få gode kvalitetene han har, og prøver desperat å overbevise deg om at du savner ikke bare 'den', men også ham. Og akkurat i det ensomme øyeblikket man vakler bittelitt og lurer på om det kan være noe i det han håpefullt antyder, så ser man at hans nye profilbilde på Facebook er med ildrødt månefjes og cowboyhatt, og da fins det ikke stort annet tenke enn: vel er jeg singel, men jeg slipper i det minste å irritere meg over hvordan han tygger..! Thank God for small mercies..!!

3. Mannen du hadde et usannsynlig crush på som 16-åring fordi han var så utrolig barsk, mystisk og uoppnåelig, og som du treffer igjen i voksen alder. Akkurat den kvelden du er slank, veltrent, solbrun og full av selvtillit, så står han bare der og er full av beundring. En situasjon man ville drept for å være i for 15 år siden bare åpenbarer seg og man kan en gang for alle oppdage at: ikke bare er den kule hårmanken borte og med den hans tøffing-image. Han er faktisk verdens største pyse og utrolig usikker, full av selvskryt og uten evne til å snakke om annet enn seg selv. Da kjennes det bra å helle nedpå resten av fisherman-shoten, neie høflig og vakle ustøtt hjemover alene med franske desigenersko i høyre hånd!

4. Så er det han karen som kanskje ikke hadde fysikken helt på sin side, men som var så ufattelig morsom at man lo seg selv inn i en relasjon med ham. Det var selvsagt ikke like rasende festlig når man fikk servert daglige doser med info om traumene hans eks hadde påført ham og hans bitterhet rundt dette. På et tidspunkt var det han, eksen hans og jeg som levde sammen i en symbiotisk tilværelse før jeg én gang for alle pakket ham, eksen hans og alle fotballflaggene i en stor bag og satte det hele på trappen. Og beholdt leiebilen som var betalt med hans kredittkort et par ekstra uker...!

5. Så er det han du tilsynelatende finner helt perfekt!! Helt frem til du innser at han selvfølgelig er homo. Han kler seg i designerklær, snakker om at han 'eeeelsker selvutvikling', digger champagne og er godt kjent med begrepet 'brasilian wax'. På menn. Han er treningsnarkoman, litt mentalt skjør og kysser aggressivt med stirrende, vidåpne øyne. Det eneste man i denne situasjonen KAN gjøre er å finne frem rosévinen, invitere over sine beste homsekompiser og håpe at iallefall en av DE blir godt gift!

Men det skal være sagt at å kreve en mann med fornøydhetsgaranti er kanskje er å ta litt i. Vi damer har jo også en og annen uheldig date og se tilbake på med skam i kinnene hvor det står rimelig klart for oss (og alle venninne våre) hvorfor ikke DET forholdet ble noe av..!

Så da gjenstår spørsmålet: resirkulere eller ikke..? Hvis man ser det in a larger scale of things er det vel egentlig same shit, different wrapping. Eller...?