About Me

Mitt foto
kristine drake
Oslo, Norway
Vis hele profilen min
Drevet av Blogger.

Følgere

lørdag 29. januar 2011

Fra himmel til Hell....!

 
Fredag for en uke siden hadde jeg nok en gang fornøyelsen av å høre koret til Thom Hell gjøre “Over You” og som den innbitte melankolikeren jeg er måtte jeg bare innse at jeg er den fødte Thom Hell-fan!

Og når han kommer flankert av et kor som gjør selv Sankt Peter grønn av misunnelse, så kjente jeg ganske enkelt at det var noe inni meg som brast. Som jeg i fortryllelsen skrev på Facebook: Det var rett og slett så fantastsik nydelig at jeg nesten revnet innvendig!!!

Hva er det med musikk som rører så til de grader ved oss at det samler et helt folk til samvær rundt tv-skjermer landet rundt? Patriotismen har vel aldri rådet mere enn akkurat i disse korslag-dager, og med VM på oppløpssiden er det å være norsk en sann fryd! 
Jeg følte meg til og med en stund som en vaskeekte Kristiansander, på tross av at jeg bare er en tvilsom stray-dog fra hovedstaden som er fra litt overalt, men det sier altså noe om hvor viktig det er å høre til. 
Høre til noe, eller noen. Å ha en flokk. Og når jeg ser flokken til Thomas og hans stolthet som korets ledende hannløve, kjenner jeg et stikk av både beundring og misunnelse. Det er jo dette både livet, kunsten og musikken dreier seg om! Å røre og å bli berørt. Å våge å la seg hengi til melankolien og de såre følelsene.

Barske karer landet over snøfter brydd bort både en og to tårer når det himmelske Team Hell lar tonene skylle flerstemt ut av flatskjermer i de 1000 hjem. Kanskje er det litt ekstra tårer og snørr i de områdene med bløte konsonanter...! 
Vi trykker både den beskjedne mannen med de store tekstene, og alle de paljettglitrende sangfuglene til vårt bryst og eier koristene en liten time eller to en fredagskveld: de er alle så vakre og flinke og inspirerende, og litt tilhørende OSS.

Forrige uke trodde man liksom ikke at det var mulig å toppe suksessen, og hvor mange YouTube-treff “Over You” har fått vet ikke jeg, men personlig har jeg bidratt iallefall tretti ganger. Og så kommer den: kanskje en av dette milleniets vakreste sanger! Sangen jeg fikk dedikert til meg av en av mine aller beste venninner, som hun malte vakkert og kunstnerisk  på et tykt akvarell-ark til meg i en periode av mitt liv hvor ting ikke bare ikke gikk på skinner, men hvor skinnegang, håp og glede fullstendig glimret med sitt fravær. 

Jeg kan ikke slippe setningen: “I will try to fix you!”

Og sånn er det jammen! Lojale mennesker som står støtt for deg når du blir meid ned av motgang, som nekter å gi deg opp når du har det som tøffest, som jager etter mat og trygghet for deg når du selv ikke kan, som ler med deg i medgang og gråter for deg i motgang og som er flokk med deg når du føler deg aller mest forlatt. Det er som musikken: det reparerer noe i oss som er gått i stykker!

Hva har jeg igjen fått manifestert av å se på og heie på Team Thom? At fellesskap teller! At man trenger å høre til! At selv når man føler sviket fra noen man regnet med som et piskesveip over hjertet, så er det likevel noen man kanskje ikke hadde regnet med som står der støtt som fjell bak deg, med toner klingende nedover åssidene.
Og igjen nekter jeg å innse at livet ikke er en musikal: for det ER det faktisk!!!
Med vennlig hilsen Kristine, kor-entusiast!


0 kommentarer:

Populære innlegg