Facebook Badge
About Me
lørdag 18. juni 2011
Søken etter maxpuls...!!?
lørdag, juni 18, 2011 |
Og så skjedde det mest overveldende av ting: jeg ble mamma. Til et bittelite nurk med firkantet verandaleppe og stor, rar boksernese. Og skjeve øyne på siden av hodet som gjorde at hun lignet litt på en hai. Og på noen korte minutter var hun var det kjæreste jeg noensinne hadde hatt.
Alle sier at all fødselssmerte er glemt idet man holder dette vesenet i armene sine, og det er mulig jeg er litt pysete, but I would beg to differ...! Men i dette skjæringspunktet mellom død og nytt liv kunne jeg aldri tenkt meg å ikke gått gjennom de over 40 timene med smertehelvete; det er bare det at jeg neste gang skal være smart nok til å ha lindrende midler for hånden allerede ved tredje ri...!!!
Alle sier at det skjer noe med en når man blir mor. Sikkert far også, men jeg opplever et ekstremt sterkt bånd til det som plutselig er den eneste meningen med livet: å ta vare på datteren min. Selvsagt er det ikke udelt eller for alltid slik. Hverdagen kommer forsiktig og man blir tøffere, modigere, mer robust. Og den lille Snurken som nettopp bare veide en drøy melpose, begynner å bli til et menneske med personlighet, tyngre enn 2 vinkartonger + en smørpakke, med vilje og søt, tykk, myk bleierumpe. Og mamma'n begynner å eksistere ikke bare for babyen, men for seg selv igjen også.
Nå skal jeg ikke påstå at jeg ikke fortsatt er svimeslått av hormoner og ammetåke, men jeg ser konturene av voksne behov borte i periferien. Som i dag, feks, laget jeg en cæcarsalat-dressing fra bunnen. Pisket inn tynn oljestråle og alltingen. Og den ble gul og lekker og tyknet som den skulle, og den tidligere partykonsulenten (jeg altså) kunne henrykt sette perlende vinflaske og kondenserende vannkaraffel på min hvite, nyklorede damaskduk. Og gledesstrålende betrakte tente lys, mitt velstelte (endelig!) speilbilde og en ryddig leilighet med en pludrende baby på armen. La gjestene komme!!!
Nuvel; kanskje har noe av min tid med House MD blitt byttet ut med Fantorangen, men når bordet er ryddet, baby har fått tørr bleie og CK-pysjamas, kveldens melkerasjon og kos med nattasang, så sitter mamma'n i sofaen og snuser på et glass Ripasso, nipper til Dr. House og nyter litt voksentid. Ikke fordi det ikke er et helt fantastisk mirakel å få lov til å ha et barn, men fordi man trenger litt ladetid for å prosessere alle inntrykk. For å kunne være BÅDE et bra menneske OG en bra mamma.
En jeg kjenner sa rett etter jeg hadde blitt mor: 'Nå må du ikke la bloggen din bli en ren mamma-blogg, da!' og jeg tror jeg etter en litt irritert mail-korrespondanse tidligere i dag med nok en overmodig og misforstått kar, med sikkerhet og overbevisning kan si at det fins mer materiale der ute som IKKE er mor/baby-relatert...!
Og med dette ønsker jeg meg selv velkommen inn i tastaturets verden igjen, og kan begeistret si som Ole Brum: "Jatakk, begge deler!"
Med vennlig hilsen Kristine, Kuraff-entusiast.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Populære innlegg
-
Til Jan. Jeg kjenner hender på armene mine og rundt halsen og haler meg ut av en seig, drømmeaktig tilstand. ....han ble funnet omkommet... -
Kjære verden! Jeg er gravid! Jeg venter barn! Jeg er besvangret! Jeg er i lykkelige omstendigheter! Jeg er i velsignet tilstand! Jeg skal ... -
Fredag for en uke siden hadde jeg nok en gang fornøyelsen av å høre koret til Thom Hell gjøre “Over You” og som den innbitte melankolikere... -
.jpg)
Til Jan. Hvor fins du nå? Nå som du bare er minner i en bilderamme, solvarme fornemmelser av udødelig kjærlighet i mitt sinn, som fross... -
Dette er en liten 'tribute to old lovers', eller kanskje mest en 'tribute' til meg og mine venninner som har måttet utholde ...
-
På selveste Valentine’s Day, og dagen etter Mors Dag kom jeg plutselig til en erkjennelse etter at jeg fikk en sms her forleden fra en gamme... -
Det er nå over 4 måneder siden jeg tok fatt i en bloggtanke. 4 mnd og 1 dag, for å være nøyaktig. Tiden stoppet litt opp da jeg mottok budsk... -
Når man kan manneting som å skifte dekk på bilen, stoffe sin egen seilbåt, montere en flatskjerm på stativ i en murvegg (med slagborr!), kob...
-
Norge er et land i sorg. Den utenkelige katastrofen har rammet oss. Midt på lyse dagen, i sommer-Oslo. I hjertet av alt vi tror på og står f... -
En ansatt hos en av våre samarbeidspartnere var satt opp til å hjelpe oss med litt diverse småplukk på jobben i noen dager, og som ivrig og ...