Stadig eldre, men like klok...?!

En ansatt hos en av våre samarbeidspartnere var satt opp til å hjelpe oss med litt diverse småplukk på jobben i noen dager, og som ivrig og nybakt blogger ga jeg ham selvsagt i oppgave å stikke musetasten innom siden min. Dagen etter sier han etter et smilende 'god morgen' at han har lest bloggen min. Så sier han: 'Er du litt bitter, eller?' Med et smil. Fotomodellelektrikeren på 24 som tydeligvis er i total mental balanse vil vite om jeg er 'litt bitter'...?!
Instinktivt har jeg selvsagt lyst til å hamre løs på ham og spørre om han (som så så kjekk og ung ut med røde-kors tskjorte og alt) er akkurat like trangsynt som en av mine forhenværende sjefer OG utrolig mange andre idiotmenn, men jeg mistenker at det igrunnen bare vil understreke poenget hans. Så jeg nøyer meg med å presse frem et smil og syrlig si:
'Nei...bitter...? Hvis jeg hadde vært bitter så hadde jeg jo trukket frem en av de virkelig triste ekskjæreste-historiene mine, sånn som han som selv i høyesterett nekter å gi seg, for eksempel...!'
(Oj, den fiksa jeg bra! NÅ hørtes jeg sikkert IKKE bitter ut OG virket som en psykotisk bitch..! Faen! Minuspoeng til Drake.)

Men helt seriøst: er det virkelig slik at hvis jenter kommer med latterliggjørende og velplassert kritikk av en mann, så er de automatsik bitre eller i det minste ganske bitchy..? Det jeg vil frem til er at det for menn tilsynelatende er helt ok å kalle kvinner hormonelle eller emosjonelle eller hysteriske eller nevrotiske når responsen fra det annet kjønn ikke er helt den ønskede, men de blir selv dritsure og hevngjerrige hvis det blir rettet kritikk mot deres egen leir. Hvor mange jenter har ikke hørt denne replikken: 'Å, herregud, har du mensen, eller??!' når man har protestert på nok et idiotisk kamikazeforslag fra en bedrevitende mann....?!

Et eks fra virkeligheten: jeg sitter som leder av et prosjekt på jobben og har, med min daværende sjef, et møte med de involverte samarbeidspartnere pluss to potensielt ny entrepenører. Min oppgave er å beskrive hvilke forventninger vi har til en samarbeidspartner og og hva slags kvalitet både produkt og tilknyttede tjenester bør ha. Hvorpå den ene av de POTENSIELT NYE samarbeidspartnerne lener seg tilbake, ser på meg med et smil og sier: 'Å, ja, er du en litt sånn streng type, du..!'
(Aller først: gi meg styrke til å ikke spytte fyren i ansiktet og brøle til ham at han er langt under meg i rang og jeg er hans (inntil nylig) overordnede som han faen har å respektere!!)
I hvilken verden ville han våget å si noe slikt til en mann..? En manns respons ville vært: 'Der er døren! Du kan glemme å få noen jobber fra oss og jeg skal gjøre det jeg kan for at du aldri får jobb i bransjen, din forbanna idiot!!'
En kvinne derimot forventes å komme med et sjarmerende smil, knikse litt, le det bort og la sin mannlige kollega ta over. Og gjør hun ikke det, men kommer med en spiss, syrlig og velberettiget irettesettelse, så er hun en nærtagende, hormonell bitterfitte...!
Hva faen..??! Dette er det som på B.I. (i følge meget sikre kilder) kalles maktovergrep mot kvinner.

Så når jeg da blir stilt spørsmålet: 'Er du litt bitter?' så vil en mulig respons på det spørsmålet kan feks være: 'Bare fordi jeg truer med å slå deg i hodet med en øks, så er ikke det ensbetydende med at jeg er gal. ELLER hormonell. Det er et naturlig resultat av at du kom til å antyde noe så utrolig førhistorisk fornærmende og mannsjåvinistisk irriterende som at jeg er bitter...!

Men før jeg nå offisielt beveger meg over i den leiren hvor de som virkelig ER bitre sitter, så la meg få si hvor inderlig jeg setter pris på skikkelige menn med ryggrad nok til å le av seg selv, men likevel ha baller til å ikke bli tøffelhelter. For dét skal sies: det fins noen solide bitcher der ute som behandler ektemenn som butlere, og hengivenhet som hyllevare.

Og mens jeg venter på at hengivenheten skal favne meg, så legger jeg meg på armen til dr. House og hans realitetsnarkomani og håper på det beste...!

Med vennlig hilsen Kristine, evig optimist.